President Lars Erik ønsket velkommen til 35 medlemmer og 6
gjester/ledsagere. Spesielt velkommen til fylkesordfører Ole Haabeth.
Så åpnet
presidenten møtet ved å tenne 2 lys: et for fred og et for vennskap.
Dagen i dag:
1663: Fredrikstad festning ble grunnlagt.
1703: St. Petersburg ble grunnlagt av tsar
Peter Den Store.
1980: Oljeplattformen Alexander Kielland
kantret.
1994: Eurofighter utførte første
prøveflyging.
2003: IT Fornebu ble besluttet gransket.
Navnedager i
dag: Rudolf og Rudi.
Ingen
fødselsdager denne uken.
Det vil i
løpet av møtet bli lagt ut på bordene en CV vedr Kent Arne Andreassen.
Fylkesordfører
Haabeth: jeg skal forsøke å gi dere et bilde av hvordan jeg opplever
situasjonen nå, hva som har skjedd og hva som evt kan komme til å skje.
Vi har fått
vite at et flertall på Stortinget vil gå for et nytt regionkart i Norge, som
for vår del går på at vi vil bli en region med Buskerud og Akershus. Dette skal
behandles i Stortinget i juni. Så vet vi at opposisjonen på Stortinget sier at
de vil stoppe denne regionreformen, uten at man er klare på hva man da vil
gjøre.
Dagens
struktur er definitivt tegnet i en annen tid. Fylkesgrensene er tilnærmet
uendret siden midten av 1800-tallet. Som alle vet: verden har forandret seg
veldig. Utfordringsbildet har også endret seg: hvem vi er (da fylkesgrensene ble til, var vi f
eks fortsatt i union med Sverige). Måten vi kommuniserer på, hva vi jobber med og hvordan vi
jobber. Hvordan betydelig etter
regionreformen. Staten har for øvrig regionalisert seg på flere ti-talls ulike
måter. Det er ikke lenger samsvar
mellom politisk styrte områder og Statens ulike regionaliserte områder.
Vi fikk en
reform på midten av 1970-tallet med direkte valg til fylkesting. Men nivået har egentlig hele tiden vært
under diskusjon. Så fikk vi Stortingsmelding 22 med overskriften ”Tid for
reform”. Fylkene har selv – på
sett og vis – initiert denne reformen, i motsetning til kommunene. Endrede roller og oppgaver har gitt
behov for endring. Fylkeskommunens
oppgaver har de siste 10-årene blitt endret fra primært å være tjenesteprodusent hvor man bl a hadde barnevern og sykehusene, psykiatrien,
osv., til at man i større grad har fått helhetlig ansvar for
samfunnsutviklingen.
Så har vi
gjennom årene sett en stadig sterkere byråkratisering av landet. Flere og flere
av avgjørelsene blir tatt av
embetsverket i direktorater, av fylkesmenn eller av såkalte profesjonelle
styrer. Staten viser gjennom sin regioninndeling at dagens fylker er for små
til å håndtere en rekke oppgaver.
Ved større enheter mener vi at man kan legge til rette for større
demokratisering og desentralisering.
Den
regionale Staten er også fragmentert og sektorisert, og denne utviklingen går
stadig hurtigere som svar på komplekse utfordringer. Det er egentlig bare
fylkestingspolitikerne som har mulighet til å ta helhetsperspektivet på
regionnivå.
I
stortingsmelding nr 22 ble det fastslått, at vi skal ha 3 folkevalgte nivåer;
dette var det vel enstemmighet på. Så ble det divergens på punktet om at
fylkene burde bli til større regioner.
Flertallet på Stortinget sier at det skal være ca 10 (11?) regioner. Så
sies det videre, at reformen skal tre i kraft fra 01.01.2020, og at Staten også
vil gjennomgå sin regionale struktur. Det slås også fast at
”generalistprinsippet” skal ligge fast for hele kommunesektoren. Det vil si at
alle kommuner og alle fylker (regioner) skal løse de samme oppgavene. Så skal man ha en gjennomgang av
oppgaver og roller. Tildeling av roller er under diskusjon. Men flertallet sier
at uten regionreform blir det heller ikke tildelt flere oppgaver/roller.
Min frykt,
og vår frykt, er at hvis det ikke skjer noe nå, så vil konsekvensen være at
fylkeskommunen stadig tappes for oppgaver, resurser og innflytelse. Og at det
statlige byråkratiet forsterkes. Det har ikke skjedd så mye med
kommunesektoren, - det er fortsatt mange, små kommuner. Men selv om det skulle
bli flere store kommuner, så vil vi fortsatt måtte ha noe på tvers av
kommunene. Alternativet til et
politisk styrt, folkevalgt nivå er et statlig byråkrati som utfører denne
oppgaven i stedet. Det vil føre
til en sentralisering og en svekkelse av helhetlig planlegging.
Videre sa
Stortinget at det regionale nivået skulle være samfunnsutviklerrollen. I tillegg til drift av skoler og
kollektivtransport, pekte man på aktuelle oppgaver som innenfor landbruk,
klima/miljø, regionale forskningsfond og fordele prosjektmidler innen
kultur. Det skal nedsettes et
utvalg som skal gå gjennom de ulike oppgavene og som skal se på hvilke oppgaver
som bør legges til dette nivået.
Den nye
regionen som nå kommer til å bli foreslått: det har aldri vært noe ønske for
Østfold at det lages en region som også omfatter Buskerud. Det var ett område
som vi var blitt pålagt å forhandle med, og det var mot Akershus. Vestfold hadde kanskje vært aktuelt for
100 år siden, men synes å være uaktuelt i dag. Situasjonen hadde muligens vært en annen, dersom vi hadde
hatt en bro over fjorden. Det var
et sterkt ønske fra Akershus om å dra med seg Buskerud. For østfoldingen virker dette veldig
svært. Men et nytt Hedmark/Oppland
blir mye større. I vår planlagte region er det mange
mennesker, rundt 1,2 millioner.
Det er nok en av grunnene til at Østfold sa nei til avtalen.
Fra både
politikere og ansatte på dette nivået har det vært et ønske om at man får en
opprydding av oppgaver.
Den avtalen
som er forhandlet frem sier at regionen skal bli Norges mest fremtidsrettet
region, og skal bygges på en kultur av åpenhet og tillit. Demokratiet skal
styrkes, og man skal løse flere oppgaver regionalt. Kanskje vil transportsektoren ha mest å hente ved en
regional styring.
Det ble tid
for en del spørsmål/kommentarer. Fylkesordføreren ble takket for informasjonen
med en avlang pose + applaus.
Neste mandag
er det kaffemøte.
Presidenten
orienterte de siste minuttene om den aktuelle situasjonen i England/Skottland
(Brexit). Så slukket han de 2 lysene og ønsket Vel Hjem!
