Immanuels kirke er hovedkirken i Halden plassert på byens sydside ikke
langt fra eleven Tista med Fredriksten
festning i
bakgrunnen. Dette er det femte kirkebygget på kirkestedet.
Den første kirken med navnet Immanuels kirke som ble bygget i
barokkstil, ble ødelagt av den store bybrannen i 1826. Bare noen deler av
grunnmuren sto igjen. Disse ble inkorporert i dagens Immanuels kirke.
Den nye Immanuels kirke ble tegnet den unge arkitekten Christian
Heinrich Grosch som tilbragte flere ungdomsår i Halden. Kirken ble tegnet året
etter bybrannen i 1826. Arbeidet med byggingen av kirken ble ledet av arkitekt Ole
Peter Høegh siden Grosch mars 1828 ble ansatt som stadskonduktør i Christiania.
Høegh ble i 1835 stadskonduktør i Bergen.
Ved gavebrev av mars 1827 skjenket kong Karl Johan 14 500 Spd. til
den nye kirken som sammen med assuransesummen på 8 500 Spd. for den
nedbrente kirken, utgjorde byggekapitalen. I byggekomiteen var menigheten bl.a.
representert av konsul Mads Wiel og stadskaptein David Faye.
I slutten av 1830 måtte arbeidet innstilles p.g.a. pengemangel. Først
ett år senere kunne arbeidet gjen-opptas. O.P. Høegh var i mellomtiden blitt
engasjert i Trondheim i forbindelse med restaurering av Nidarosdomen. Hans oppgaver
i Halden ble overtatt av ingeniørmajor Balthazar Nicolai Garben, kjent for mange
bygningsoppdrag i Halden. Sammen med ny byggekomite med tollinspektør F. C.
Gedde, konsul David Brunius og kjøpmann Severin Knap, kunne arbeidet med det
nye kirkebygget sluttføres. Immanuels kirke ble innviet med stor høytidelighet
5. september 1833.Til stede ved innvielsen var blant andre kronprins
Oscar av Sverige.
Immanuels kirke er en korskirke i pusset tegl med tegltårn. Over
krysset er det en kuppel med overlys. Kirke har valmtak med tønnehvelv. Kirken
har 900 sitteplasser. Kirkebygget regnes blant empirens hovedverk i Norge.
Immanuels kirke i Halden har mange likhetstrekk med Marienkirche i Husum i
Schleswig-Holstein, en kirke som var tegnet av Groschs læremester C.F.
Hansen.
Den første
kirken på kirkestedet til Immanuels kirke, ble kalt Christi Krybbe. Det var en
enkel tømmerkirke som ble skjenket av lensherre Gerlof
Nettelhorst til Os. Den
skal ha ligget like nordvest for nåværende kirke oppført i tømmer ca. 1630. Den
ble tatt ut av bruk som kirke i forbindelse med at byen ble angrepet i 1660 av
svenske tropper og omgjort til blokkhus til bruk for borgerkompaniet for
beskyttelse av byen.
Året etter
ble en ny, større tømmerkirke med spir reist på stedet. Det var en korskirke og
fikk navnet Christi Herberge. I 1716 beleiret svenske tropper på nytt byen. Da
tente byens borgere sin egen by i brann for å jage ut svenskene. Dermed brant
også kirken ned.
I perioden fra 1716 til ny kirke ble innviet juli 1729, ble byens
rådhus brukt som interimskirke.
foto:
JLA des. 2022
Den nye kirken ble som nevnt den første kirken på kirkestedet med
navnet Immanuels kirke. Det var muremester Georg Christopher Diderick Dyhring
som var ansvarlig for arbeidene. Kirken som ble oppført i barokkstil, brant ned
under bybrannen i 1826.
Kirkerommet i dagens Immanuels kirke og det meste
av inventaret er også tegnet av Chr. H.
Grosch. Det er søylebårne gallerier rundt hele
kirkerommet frem til korbuen. Orgelet er plassert i vest. Den vestre korsarmen er
lengst og utgjør dermed en sentral del av kirkeskipet. Korgulvet er hevet fem
trappetrinn over resten av kirkegulvet. Gulvet er også hevet noen trinn under
galleriene.
Prekestolen er
kvadratisk med brutte hjørner og står i korbuens venstrekant. Groschs døpefont er av
støpejern og skal være inspirert av en marmorfont i Garnisonskirken i København.
1921 ble kirkens interiør restaurert under ledelse
av billedkunstneren Emanuel Vigeland. Veggene i kirken er har i dag den opprinnelige rosa fargen.
Kirken hadde et 16 stemmers Albrechtsen-orgel fra 1848
før den fikk et 24 stemmers Åkerman & Lund-orgel i 1915 som fortsatt
er i bruk. Kirkeklokkene ble støpt av Anders Riise i 1832 med metall fra gamle-klokkene.
I kirkens kjeller er det en gravkrypt fra den første Immanuels kirke. Av
de 4 personer som fortsatt er i gravkrypten, nevnes kisten etter Peder Colbjørnsen som ledet kampen mot svenskene ved kong Karl XIIs beleiring.
Kirkegården
rundt kirken ble fylt opp og har i dag noen få gravmonumenter. I 1860 ble
kirkegårdsområdet delt i to da en vei ble anlagt ned til jernbaneundergangen. Gravmonumenter
på andre siden av veien ble dermed stående for seg selv. Av påskriftene ser man
tilknytning til familienavn som Stang og Anker.
På kirkegården nær
inngangen til kirken står en minnebauta over Magnus Bråstrup Landstad som i 1849 ble utnevnt til sogneprest i Fredrikshald (Halden). I 2002 ble
det oppført et monument for å minnes at M. B. Landstad i årene 1852-1858
utarbeidet forslag til vår norske og nasjonale salmebok.
