Presidenten åpnet møtet med å tenne de to lysene og ønske velkommen 20 medlemmer og tre foredragsholdere.
Det var ingen medlemmer som hadde bursdag denne uken og etter at dagens navn Joar og Jarl var omtalt ble ordet gitt til foredragsholderne Anne Helene Lilleby, Ann-Charlotte Børstad og Lars Edvardsen fra kommunens Skole og Miljøsenter, forkortet SMS.
Skole og Miljøsenteret ble opprettet i 1978 som et treårs prøveprosjekt som samlet flere kommunale tjenester og ble rettet mot ungdommer med ulike utfordringer og behov som unnlate å gå på skolen, adferdsproblemer, hærverk, rus osv.
Etter nær 45 års virke holder nå SMS til på Risum ungdomsskole med basisstab bestående av tre lærere og tjenesten er nå underlagt Undervisning og Oppvekst.
Seks elever fra ungdomsskoletrinnet får sin undervisning ved senteret. De følger samme læreplan som for øvrige skoler, men mye av læringen består i å mestre livet som helhet. Det kan dreie seg om alt fra å spise frokost sammen, vaske og rydde, utplassering i lokale arbeidsplasser og tillitsskapende oppgaver som å være i en klatrevegg hvor man gjensidig er avhengig av hverandre. Adferdsproblemer henger bla. sammen med sosial kompetanse, selvfølelse, empati, selvhevdelse og selvkontroll. Det å utvikle tro på egne muligheter og få elevene til å fortsette skolen til videregående læring er et overordnet mål
Skolevegring har tiltatt i senere år, den kan begynne helt barneskolen og undersøkelser viser at 3,6% av elvene i 6-10 trinn har symptomer på skolevegring.
En skolevegrer er en elev som vil, men får det ikke til å gå på skolen. Skolevegring kan sees i sammenheng med manglende mestring i skolesituasjonen. For eksempel problemer med lesing er alvorlig da det kan gi utslag på problemer i mange fag. Det kan gi manglende selvtillit og eleven velger å utebli fra skolen.
Andre grunner til skolevegring er skolepress, kroppspress og andre problemstillinger relatert til sosiale medier. Det å ikke lykkes, ikke ha venner, ikke forstå hvordan man oppfører seg overfor andre er faktorer som kan ende opp i ‘’utenforskap’’ og bla. skolevegring som et mulig resultat ble vi fortalt.
Som nevnt ovenfor skal elevene i SMS følge de samme læreplaner som barn og unge norsk offentlig skole. De har gjennom årene kommet nye læreplaner som reflekterer samfunnsutviklingen og skolen behov for tilpassing til denne.
Planene har endret seg fra ‘’jeg’’ skole til ‘’vi’’ skole. Med reform -94 fikk alle rett til videregående skole. Med L-97 kom 6-åringene inn i skolen. Kunnskapsløftet-2006 ga tydelige kompetansemål og med Fagfornyelsen-2020 kom demokrati og medborgerskap, og livsmestring og bærekraftig utvikling inn som en viktig del av læreplanen.
Etter applaus og spørsmål og kort diskusjon ble foredragsholderne takket av, lysene slukket og det ble ønsket vel hjem
