Presidenten tente lys denne klubbkvelden for 17 fremmøte og en gjest, presis kl. 1900.
Etter den faste innledning, kunngjorde presidenten at innkommende president for 2022-2023 har sagt fra seg vervet av personlige årsaker. Styret vil komme tilbake med forslag til løsning på den situasjonen som har oppstått.
Det var så duket for aftenens foredrag, Per Filip Sommerstedts Ego-foredrag.
Det ble en bokstavelig talt kosmopolitisk reise. Allerede 3 md gammel brakte foreldrene ham med seg ut i den store verden, til Japan, videre til Singapore, Argentina og Frankrike. Da han endelig kom hjem til Norge igjen var han blitt tolv år! Og da skulle det gås på ski for første gang, med førsteklasses utstyr, Splitkein med hickorykanter, som selvsagt brakk temmelig fort. Da var skikarrieren over for godt, men han ble da god på skøyter!
Denne kulturkollisjonen Per Filip beskrev, la ikke død en higen etter mer erfaring på den internasjonale scene. Gjennom skolegangen i Oslo, med artium fra KG (andaktene der var dog å foretrekke fremfor AKP-ML forkynnelsen på Katta!)
En lærebok i plastisk kirurgi, som han fikk i gave fra farens svenske venn i faget, inspirerte ham til å velge medisinstudiet, i Edinburgh. Der ble han i to år før han innså at dette var ikke det riktige valg. Vel hjemme igjen fikk han jobb hos MAAG, som den gangen brukte milliarder av dollar på oppbyggingen av det norske NATO-forsvar. Så bar det til USA, først for studier, så nye jobber.
Han skaffet seg utdannelse innen flere fag, både økonomi, statsvitenskap og internasjonal markedsføring. Og en doktorgrad.
Fikk jobb i et amerikansk firma og ble leder for første gang. Ble sendt på de dyreste lederkurs, bl.a. IMD i Lausanne og Fontainebleau utenfor Paris.
Men noe av det aller viktigste innen lederskap hadde han fått fra sin amerikanske legekone som hadde et engasjement innen amerikansk legemiddelindustri. Hun slo ettertrykkelig fast at det aller viktigste man kunne bibringe sine ansatte var å styrke deres selvfølelse. Per Filip erfarte temmelig raskt at dette medførte riktighet, og at hans egen selvfølelse ble en viktig ressurs i den videre karriere.
Per Filip ble etter hvert fascinert av den fremvoksende IT utviklingen som var i gang i USA nettopp mens han oppholdt seg der. Han bet seg merke i at selskaper som Apple og Microsoft, uten påkostede hovedkvarter eller maskinpark, altså hardware, på Wall Street ble priset høyere enn tradisjonelle tungvektere som Ford og General Motors. Dette ble skjellsettende for hans videre aktivitet, han utarbeidet nye systemer for bedriftsorganisasjon, gjennom å vektlegge betydningen av «intellectual capital».
Arbeidet førte ham igjen over hele verden, som i barndommen, og så vidt referenten oppfattet var han ansatt i et amerikansk firma med ansvaret for sentrale asiatiske land, deriblant Malaysia, Singapore og Indonesia.
Mye mer kunne ha vært berettet om Per Filips eksotiske reise gjennom livet, men referenten nøyer seg med å berøre hans siste betydelige engasjement, restrukturereringen av stiftelsen skoleskipet «Sørlandet», et oppdrag fra vår kronprinsesse. Med mønster fra United World Colleges har Per Filip her bygget opp et undervisningstilbud til norsk og utenlandsk ungdom, som savner sidestykke.
Tiden strakk ikke til for mer, men hver enkelt kan sikkert få flere anekdoter ut av vårt nye medlem ved leilighet.
Bjørn Olav Blokhus
Sekretær