17 medlemmer og 3 gjester møtte opp til dette siste medlemsmøte i november, da presidenten tente de to lys presis kl. 1900.
Kveldens foredragsholder var seksjonsleder ved seksjon for avrusing ved Sykehuset i Østfold, Pia Klevaas, som innledet med foredraget «Arbeid med rusavhengige ved Sykehuset Østfold. Behandlingstilbud og tanken bak behandlingen.»
Pia Klevaas har mangeårig erfaring innen dette feltet, 10 år som psykiatriske sykepleier, deretter tolv år som sykepleier innen rusbehandling, hvorav de siste to årene som seksjonsleder. Hun kunne fortelle at sykehuset årlig hadde 2000 pasienter knyttet til rusavhengighet, hvorav 500 ble lagt inn for avrusing. 30 prosent av pasientene var innlagt for skader påført dem av alkoholmisbruk.
Klevaas var klar på at alkohol var det desidert alvorligste rusmiddel, men at det ikke ble snakket så mye om det fordi det var et lovlig rusmiddel. Hun mente alkohol neppe hadde blitt lovlig, dersom det ble introdusert i dag.
Hvem er så disse ruspasientene, spurte Klevaas. Og svaret på det var sjokkerende for tilhørerne. For hvert femte barn, altså 20 % av alle barn som vokser opp i Norge, kommer fra hjem preget av rusmisbruk, vold og overgrep. Brorparten av rusmisbrukerne i Norge rekrutteres fra denne gruppen.
Hvor mange av de rusavhengige er det så som blir helbredet hvert år? Det var iflg Pia Klevaas vanskelig å si eksakt, men man regnet med at 40-60% av pasientene i hennes seksjon fikk tilbakefall ca. ett år etter innleggelsen/behandlingen. De såkalte LAR-pasientene, altså de som får moderate rusmidler assistert av lege, var de desidert dårligste, og hadde følgesykdommer som bl.a. kols, leverskader, hjertelidelser, nyresvikt og selvsagt dårlig psykisk helse.
Klevaas foretok så en gjennomgang av de mest vanlige rusmidler, og hvordan disse påvirket ikke minst hjernens funksjon. Blant annet gjorde de fleste rusmidler skade på hjernens frontallapp, som jo er det senter i hjernen som styrer vurderingsevnen. Dette har betydning, idet rusmisbrukeren ved å ruse seg, gradvis svekker evnen til å ta en beslutning om å kutte ut rusmidler. Også hasj har denne egenskapen, og Klevaas «svettet» ved tanken på at dette rusmiddelet skulle legaliseres, slik det har skjedd i flere land som står oss nær. Dette er absolutt ikke veien å gå.
Pia Klevaas kunne også fortelle at det finnes «et hav av behandlingsmuligheter» både i offentlig og privat regi og at det er lagt opp et behandlingssystem som oftest starter hos fastlegen, via polikliniske samtaler til evt avrusning og innleggelse på sykehus. Etter tre uker på sykehus Østfold kan det gis tilbud om et langtidsopphold på avrusningsinstitusjon i vel et år. Kommunene stiller også opp med oppfølgning, i verste fall med tvang.
Den viktigste oppgave i avrusningsarbeidet er å sørge for at pasientene ikke får de tøffe abstinensene, men blir gitt en gradvis nedtrapping. Ellers vil pasientene lett frykte sykehusbehandling. Denne metoden medvirker sterkt til at rusavhengige lar seg overtale til behandling. Det er også viktig å arbeide med motivasjon, og viktig å kartlegge den enkelte pasients personlighet, til å få pasientene til å forstå mer av seg selv, og samtidig lære dem å tolke andre mennesker, ikke minst de som skal behandle dem. Pasientene må få nok hvile, og nok søvn slik at de er mottagelige for konstruktive samtaler.
Det var tydelig at emnet fenget forsamlingen og det utviklet seg en interessant spørsmål og svar runde. Pia Klevaas fikk en særdeles fortjent applaus, ikke bare for sitt eminente foredrag, men også som en anerkjennelse for den viktige innsatsen hun gjør for at vårt samfunn skal bli bedre.
Bjørn Blokhus
Sekretær