Sommermøte
Presidenten
ønsket velkommen til 22 medlemmer i lille peisestue (fung. sekr. mente vi var
21…). Erling stod for kaffeserveringen.
Bursdager: Ivar Gjetnes fyller år i morgen (74),
vi gratulerer!
Oddvar Ryen
meldte seg riktig nok ut av foreningen i vinter, men var jo ”egentlig en av
oss” gjennom mange år. Han ble bisatt sist tirsdag, 1. august. Vi sendte
blomster, og det var flere medlemmer til stede ved seremonien på Os.
Presidenten
ville finne frem til diskusjonstema for kvelden og brakte med seg et par
aviser. Første tema: kan Saugbrugsforeningen gå konkurs? Norske Skog; ja. Men
noen må jo kunne ta over Saugbrugs! B M Hansen fortalte at han i sin tid hadde
fått overta noen aksjer i bedriften, men de er i dag ikke verd det papiret de
var trykket på… Det var selvsagt ulike oppfatninger. Vi får håpe det beste!
Presidenten
refererte til diverse avis-innspill om de såkalte ”norske verdiene”, med
vafler, demokrati, osv. Siterte dagens innlegg i Aftenposten av Rø Isaksen, som
mener at vi er vel ikke alene om disse verdiene. For øvrig har en politiker
gått pilegrimsleden og en har klatret opp på en ”steinsak”.
Presidenten
refererte videre til en artikkel: vi som fortsatt elsker Amerika; større
takhøyde. I Amerika har man gjennom noen århundre klart å løfte takhøyden så
mye, at det er plass for de fleste religioner, hudfarger, legninger,
klesdrakter, osv., og alle kan identifisere seg som amerikanere. En vesentlig
sak ved amerikansk identitet er troen på fremtiden.
Forslaget om
å få satt opp et HALDEN-skilt på Festningen ble tatt opp. Flertallet i kveld
lot til å være sterkt negativt innstilt til forslaget. ”Hvis man ikke vet hvor
man kommer, når man kjører inn i byen, så har man kjørt feil!” Det ble også
referert til et ”kunstverk” som var blitt hengt opp i festningssiden for noen
år siden.
Øivind ville
over til samtale om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Det ble mye
diskusjon om oljen.. Om noen år er oljen kanskje ikke noe verd. ”Det blir bare
elektriske biler”. Referenten minnet om at oljen brukes i kjemisk industri, ikke
minst i ulike plastindustrier og som råmateriale for ”micro-teknologi”.
Etter hvert
ble samtalen dreiet over på masseturismen og enkelte ulemper ved den. Dette
gjelder ikke minst store deler av Nord-Norge, der forholdene ikke på noen måte
er lagt til rette for det. Bjørnar har observert en del av dette på Senja i
sommer. Besøkte bl.a. et sted, der et firma leier ut aluminiumsbåter med
påhengere til fiske. På land et eget ”fiskemottak”, der turistene kan sløye og
pakke fisken sin. Og det tas mye
fisk! Bjørnar – og flere – har observert at mange bare tar med seg de aller
beste bitene av fisken, mens masser av god mat bare blir kastet. Turistene
tilbys også frysemuligheter for den ferdigpakkede fisken. – Det mangler veier
for så store flokker med folk, og det er dårlig med toaletter. Skal man bygge
ut asfaltveier i stor stil, så blir jo ikke lenger Norge det landet med
tilnærmet urørt natur, som turister gjerne vil oppleve.
Plutselig
var vi alle tilbake til Halden og Idefjorden: det gamle steinhoggermiljøet. Man
kom inn på Monolitten og prosjektet med
å lage en tremodell av den opprinnelige granittblokken. Det er Arne
Omholt som er prosjektleder, med bl a John Solberg og ordføreren som ivrige
deltakere i prosjektet. Diskusjonen ebbet ut i et nærmest enstemmig ønske om at
steinhoggervirksomheten burde tas opp som et tema på et ordinært Rotary-møte,
og at man burde samlet gjøre ekskursjoner både langs fjorden og opp til ”Liholtmiljøet”. Like før kl 20 lovet presidenten ikke å
glemme dette, men ville komme tilbake til emnet i løpet av våren 2018.
Vel Hjem!
