President
Lars Erik kunne ønske velkommen til 29 medlemmer + 1 gjest.
Presidenten
tente 2 lys: et for fred og et for vennskap.
Dagen i dag:
1814: Keiser Napoleon tok tilbake makten i
Frankrike; styrte deretter i 100 dager.
1916: Albert Einstein offentliggjorde
relativitetsteorien.
1956: Tunisia ble selvstendig.
1983: Stemmerett for innvandrere med 3 års
botid.
2003: USA startet krigen mot Irak.
Navnedager i
dag er Joakim og Kim.
Fødselsdager:
Sjur Vatne i dag og Trond Mageli den 25. mars. Vi gratulerer!
”3-min.” (7 min) v/ Svein Ivar Hansen: Noen
refleksjoner over situasjonen i USA. Han fikk i 1996/97 anledning til å studere ved et universitet i Washington
D.C. Bodde i en by i Maryland, ca
30 min nordvestover fra sentrum av hovedstaden. Fortalte at byen er full av
monumentale bygninger og minnesmerker over tidligere presidenter og kriger. W.
D.C. er en by og et område med enormt store forskjeller. Rundt byen i nord og
vest ligger mange flotte boliger som preges av enorm rikdom. Bydelene i øst og
sør er preget av stor fattigdom. Dette skyldes skolesituasjonen. Skolene er
finansiert ved direkte skatt fra innbyggerne i skoleområdet. Således blir det
svært dårlige skoler i fattige deler av byen (og i landet). De rike flytter til
områder med gode skoler. Skoleordningen forsterker forskjellene. Lite er gjort
gjennom de 20 årene etter at Svein Ivar var der. Samtlige 32 studenter innenfor
studieopplegget – fra like mange land – fikk en reiseplan for studieåret til små
og store steder, spredt over hele USA. Hensikten var å vise frem USA på godt og
vondt. Et reiseprogram som ga et godt bilde av likheter og forskjeller, men
ikke minst på hvilket syn befolkningen i de forskjellige områdene hadde på seg
selv og på verden omkring. På
østkysten ser folk mot den gamle verden: Europa. På vestkysten er fokus rettet vestover mot det fjerne
Østen. I midten – dvs Midt-Vesten – som synes å begynne ca 30 mil inn fra
kysten på begge sider, er fokus rettet mot ”seg selv”. Man traff menn og
kvinner som ikke hadde vært utenfor sin egen stat, og som hadde den oppfatning
at tjenestemenn i Washington D.C. ikke tjente sine innbyggere. President
Clinton ble gjenvalgt det året Svein Ivar var i USA. Han var ikke spesielt
populær i landet ”mellom kystene”! Nettopp her – mellom kystene – har den
industrielle produksjon stått for fall, og man kan til en viss grad forstå
hvilke krefter som forårsaket utfallet av fjorårets presidentvalg. Dette i tillegg til den fortsatt
pågående nord-sydkonflikten (siden 1865), og med nåtidens store innvandring fra
Latin-Amerika som en topp på dette. Brobyggingen over USAs enorme forskjeller
må begynne snarest! Dette er ikke minst viktig for et lite land som Norge, som
har så stor avhengighet til USA.
Ego-foredrag
v/ Bjørn O. Strand: kommer fra
Ullerøy, født i Sarpsborg. Bodde i Kvastebyen de første fire årene av sitt liv.
Der hadde faren en kolonialforretning, og drev litt med mink og høner. Har 3
brødre. Første gang han gikk på jakt med rifle alene, gikk han i 5. klasse(!).
Måtte til Sandbakken for å gå på en skole, der man kunne lære engelsk. Gikk
ikke i gymnaset, men 2-årig yrkesskole i Sarpsborg for å bli skipselektriker.
Vervet seg deretter til marinen for 3 år. Så ble det en rekke flere kurs, - og over på en
minesveiper. Minesveiperen var
bygd av tre for ikke å forstyrre magnetiske forhold. Det var i hovedsak 3 typer
miner. Forklarte en del om de
forskjellige typene. Minesveiperen var bl a en tur over hele Biscaya-bukta,
sammen med fartøy fra andre NATO-land.
Etter 2 år
søkte han seg til et fiskerioppsynsskip, som for det meste gikk i Barentshavet.
Om bord hadde han – ved siden av å vedlikeholde elektrisk utstyr – en mengde
andre gjøremål. Var bl a med på f eks å måle nettmasker på fiskefartøy. Fikk
også oppleve Jahn Mayn og en tur tvers over øya. Det ble laget en avis om bord,
og for denne fikk båten en ”pris”, som høytidelig ble overrakt i Bodø.
Veivakselen på båten røk, og båten bli liggende på verksted i 3 mndr. I
mellomtiden fikk han tatt førerkort på Stord! Etter plikttjenesten gikk han et
år på sjømannskolen. Deretter fikk han seg jobb på Götaverken, - hvor han ble i
2 år. I Göteborg traff han en dame fra Vestlandet, som han giftet seg med. En
av døtrene ble født i Göteborg. Fikk være med på fødselen. Det fikk han ikke
ved neste fødsel i Bergen. – Har til sammen 3 barn.
Søkte seg
til ubåt-tjeneste som skipselektriker/kvartermester og flyttet til Hønefoss. Om
bord i u-båt hadde han en rekke forskjellige oppgaver med vedlikehold og
overvåkning av diverse utstyr og motorer. Det var trangt om plassen, og i en
liten messe/lugar bodde egentlig 7 mann med plass til 5! Etter en utenlandstur
ble mannskapet tatt for smugling av brennevin. Men langs med norskekysten hadde
flere politimestre og ”øvrighet” drukket av det, - så tiltalen ble ”strøket”!
U-båttjenesten varte i 6 år; etter 3 år gikk han et kurs for automasjon.
Deretter ble
det 4 år i forsikringsbransjen i et større distrikt med utgangspunkt i
Hønefoss. Gikk lei av jobben etter hvert og søkte – og fikk – en ledig jobb på
Torbjørnskjær Fyr. Var der i 6 år.
Deretter arbeidet han med automasjon av flere fyr, før han fikk jobb på Færder
fyr. Her deltok han bl a i værvarslingstjenesten. Etter noen år ble han
fyrmester på Lindesnes (3/4 år), - og siden på Lyngør, som han hadde ønsket seg
lenge. Etter noen år flyttet han tilbake til Færder og ble den siste
fyrmesteren der; til han gikk av med pensjon. Solgte huset i Hønefoss og
flyttet til Halden, der 2 av døtrene bodde.
Presidenten
slokket de 2 lysene og ønsket alle ”vel hjem”!
