Presidenten ønsket 16 medlemmer og vår amerikanske gjest, Mark, velkommen til kveldens medlemsmøte som hadde som tema ytringsfrihet – ubegrenset?
Han åpnet møtet med å tenne to lys, ett for fred og frihet og ett for vennskap, før han fortsatte med en oppfordring til alle medlemmer om å søke etter kandidater til neste års Rotary Youth Leadership Award (RYLA). Intern tidsfrist med å melde til Per Filip Sommerstedt er påsken.
Han informerte om at Knut Nordbø og Ove Aardal begge hadde vært deltakere på årets President Elect Training Seminar (PETS) på lørdag.
Så gikk han inn på kveldens tema om ytringsfrihet og viste til en rekke kjente, og mindre kjente, personer som gjennom historien hadde sagt og skrevet minneverdige ord om temaet ytringsfrihet før han overlot ordet til klubbens egen Ivar Gjetnes som kveldens foredragsholder.
Ivar innledet straks med å fokusere på at enkeltpersoner og ekstreme grupperinger eks, nynazister ønsket å rokke ved og undergrave vår demokratiske hverdag. Flere land har skrevet inn i sin grunnlov at det skal være ytringsfrihet i landet, men det synes som om det er langt fra dette i praksis.
Er ytringsfrihet av det gode eller onde, spurte Ivar, lot spørsmålet henge i lufta, før han fortsatte å gå tilbake i historien.
Kong Fredrik VII av Danmark, etter påvirkning fra sin tyske livlege Johan Friedrich Struensee, utstedte 4 september 1770 en forordring (et diktat?) om at ytringsfrihet skulle iverksettes straks, og videre at det skulle innføres full pressefrihet slik at bøker skulle kunne trykkes uten noen form for sensur.
Dette førte til en mengde pamfletter med uhyrlige ytringer om en nabo, en øvrighetsperson og til og med kongelige personer, med hatefulle og usanne påstander.
Ivar fortsatt med å spørre «hva er en ytring?» og viste der til Store Norske leksikon der det står at en ytring er noe som sies, uttales eller skrives.
Det er også, i nyere tid, skrevet at en ytring er frihet til å ytre det andre ikke liker. Å velge å ytre seg eller å velge å ikke ytre seg.
I vår egen grunnlov §100 står å lese at «Ytring bør finne sted» og at ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, idéer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse …
Men, fortsatte Ivar, ytringsfriheten kan straks komme i konflikt med andre lovbestemmelser som personvernbestemmelser og privatlivets fred.
Det er også begrensninger i hvordan vi anvender ytringsfriheten f.eks. hva sier vår indre følelse og rettferdighet. Samtidig kan man ha en oppfatning at det ytres anonymt om dette og hint.
I USA har løgnaktige påstander blitt veldig vanlige i det politiske liv. Fra USA har vi Norge også fått en kanselleringskultur som best kan forklares med at en person blir utstøtt fra det sosiale eller profesjonelle kretser, ofte på grunn av kontroversiell oppførsel. At personen har blitt utestengt på grunn av noe de har gjort eller uttalt som andre har syntes var problematisk.
Ivar tok også opp utsagnet «sterk i sak, mild i form», opprinnelig et sitat fra jesuittgeneralen Claudio Aquaviva og brukt ved flere artikler i norske medier i den senere tid.
Hvilke trusler mot ytringsfriheten har vi i dag? Det kan være innstramminger i lovverket, partier som blir «ulovlige», personer og organisasjoner som blir stemplet som «utenlandske agenter», jfr. Russland, Belarus, Georgia m.fl.
I Tyrkia stenges det for politiske motstandere. Der er 10% sperregrense for politiske grupperinger, i Norge har vi 4% sperregrense for små partier. – bør ikke sperregrensen i Norge avskaffes?
En annen trussel mot ytringsfriheten i våre dager er påvirkningsagenter eller influensere som ytrer seg uten ansvar. Er dette positivt? Kan disse erstatte, over tid, grunnfjellet i de politiske partier?
Avslutningsvis fokuserte Ivar på den 4. statsmakt – pressen – den må fortsette sin rolle, influenserne og påvirkningsagentene måtte ikke få ta overhånd. Pressen har sin «Vær Varsom»-plakat og pressens faglige utvalg. Men er det slik at pressen i dag er for forsiktige, hva om vi ikke hadde pressen (media) slik vi i dag kjenner dem.
Tiden var ute, og presidenten takket av Ivar. Vi sitter igjen med en følelse av at møtet kunne vart mye lenger. Det ble mange spørsmål og påstander til ettertanke – takk til Ivar.
Referent: Ove Aardal
